Domeneendelser: alle 42 endelser og hva de passer til
En domeneendelse er delen av adressen etter det siste punktumet, som .no i finndomene.no. Den kalles også toppdomene eller TLD. Her forklarer vi endelsene én for én: hva de betyr, hvem som driver dem, hvem som kan registrere dem, og hva de passer til.
Endelsene finnes i flere typer. Generiske endelser som .com og .org hører ikke til noe land. Nasjonale toppdomener som .no, .se og .de hører til et land, og landet bestemmer reglene. Noen landskoder, som .io og .tv, brukes over hele verden for det bokstavene betyr. Og siden 2013 har det kommet mange nye endelser med vanlige ord, som .shop, .app og .online.
Velg ut fra hvem kundene dine er. Er de i Norge, er .no det naturlige utgangspunktet. Har du også kunder i utlandet, kan .com eller en endelse for bransjen passe. Bruk veiviseren, bla etter type, bransje og formål, eller se rangeringene etter bruk i Norge og i verden. Hver endelsesside viser om endelsen selges hos oss.
Finn riktig endelse
Svar på tre spørsmål, så foreslår vi fem endelser som passer. Svarene blir på din maskin.
Etter hva du skal lage
Domeneendelsene rangert
- 84 007 virksomheter
- 19 890 virksomheter
- 1 857 virksomheter
- 1 656 virksomheter
- 1 514 virksomheter
- 817 virksomheter
- 281 virksomheter
- 264 virksomheter
- 216 virksomheter
- 159 virksomheter
- 170 253 825 domener
- 12 745 973 domener
- 12 604 255 domener
- 9 153 912 domener
- 5 631 786 domener
- 4 716 233 domener
- 3 963 748 domener
- 2 335 965 domener
- 2 103 869 domener
- 1 478 674 domener
- 12. mai 2016
- 5. mai 2016
- 11. februar 2016
- 25. juni 2015
- 18. juni 2015
- 12. mars 2015
- 6. mars 2015
- 6. mars 2015
- 20. november 2014
- 6. februar 2014
Bla etter type, bransje og formål
Type
- Generiske domener5 endelser
- Nye generiske toppdomener10 endelser
- Nasjonale toppdomener18 endelser
- Landsdomener med ny betydning9 endelser
Bransje
- Handel og butikk25 endelser
- Restaurant, mat og drikke5 endelser
- Teknologi17 endelser
- Design, foto og kreative fag10 endelser
- Skole og utdanning7 endelser
- Hotell og reiseliv19 endelser
- Media og podcast11 endelser
- Lag og foreninger7 endelser
Formål
- Nettbutikk21 endelser
- Bedrift30 endelser
- Oppstartsbedrift og startup14 endelser
- Blogg6 endelser
- Portefølje13 endelser
- Kampanje15 endelser
- Personlig domene12 endelser
Alle domeneendelser fra A til Å
Vil du bare se noen av endelsene? Bla etter type, bransje og formål.
| Endelse | Type | Norske virksomheter | Registrerte domener | Pris for 3 år |
|---|---|---|---|---|
| Anguilla, men lest som «AI», kunstig intelligens | Landsdomene med ny betydning Innført 1995 | 72 | – | – |
| Engelsk «app», kort for «application», et program for mobil, nettbrett eller PC | Ny generisk endelse Innført 2015 | 24 | 1 478 674 | – |
| Belgia | Nasjonalt toppdomene Innført 1988 | 28 | – | – |
| Kortform for engelsk «business», forretning | Generisk endelse Innført 2001 | 90 | 1 299 510 | – |
| Engelsk «blog», blogg | Ny generisk endelse Innført 2016 | 4 | 389 860 | – |
| Kokosøyene, ellers uten fast betydning | Landsdomene med ny betydning Innført 1997 | 30 | – | – |
| Sveits, av latin «Confoederatio Helvetica» | Nasjonalt toppdomene Innført 1987 | 32 | – | – |
| Engelsk «cloud», sky, brukt om skytjenester | Ny generisk endelse Innført 2015 | 5 | 551 867 | – |
| Colombia, og kan også leses som engelsk «company», selskap | Landsdomene med ny betydning Innført 1991 | 81 | – | – |
| Engelsk «commercial», kommersiell | Generisk endelse Innført 1985 | 19 890 | 170 253 825 | – |
| Tsjekkia, på tsjekkisk Česko | Nasjonalt toppdomene Innført 1993 | 32 | – | – |
| Tyskland (Deutschland) | Nasjonalt toppdomene Innført 1986 | 216 | – | – |
| Engelsk «dev», kort for «developer» (utvikler) og «development» (utvikling) | Ny generisk endelse Innført 2014 | 20 | 712 600 | – |
| Danmark | Nasjonalt toppdomene Innført 1987 | 817 | – | – |
| Den europeiske union | Nasjonalt toppdomene Innført 2005 | 264 | – | – |
| Finland | Nasjonalt toppdomene Innført 1986 | 138 | – | – |
| Mikronesiaføderasjonen, men lest som «FM», radio | Landsdomene med ny betydning Innført 1995 | 0 | – | – |
| Indonesia, og for nordmenn også «ID» som i identitet | Nasjonalt toppdomene Innført 1993 | 1 | – | – |
| Kortform for «informasjon» (engelsk «information») | Generisk endelse Innført 2001 | 281 | 5 631 786 | – |
| Britisk territorium i Indiahavet, i teknologibransjen lest som «input/output» | Landsdomene med ny betydning Innført 1997 | 140 | – | – |
| Island | Nasjonalt toppdomene Innført 1987 | 39 | – | – |
| Liechtenstein | Nasjonalt toppdomene Innført 1993 | 3 | – | – |
| Luxembourg | Nasjonalt toppdomene Innført 1995 | 1 | – | – |
| Montenegro, brukt som engelsk «me», meg | Landsdomene med ny betydning Innført 2007 | 36 | – | – |
| Mexico | Nasjonalt toppdomene Innført 1989 | 1 | – | – |
| Engelsk «network», nettverk | Generisk endelse Innført 1985 | 1 656 | 12 745 973 | – |
| Norge | Nasjonalt toppdomene Innført 1987 | 84 007 | 892 078 | – |
| Niue, og «nå» på svensk, dansk og nederlandsk | Landsdomene med ny betydning Innført 1997 | 76 | – | – |
| New Zealand | Nasjonalt toppdomene Innført 1987 | 2 | – | – |
| Engelsk «online», på nett | Ny generisk endelse Innført 2015 | 21 | 3 963 748 | – |
| Engelsk «organization», organisasjon | Generisk endelse Innført 1985 | 1 857 | 12 604 255 | – |
| Filippinene, og slutten på ord som «graph» og «morph» | Nasjonalt toppdomene Innført 1990 | 4 | – | – |
| Polen, på polsk Polska | Nasjonalt toppdomene Innført 1990 | 101 | – | – |
| Sverige | Nasjonalt toppdomene Innført 1986 | 1 514 | – | – |
| Engelsk «shop», butikk | Ny generisk endelse Innført 2016 | 16 | 4 716 233 | – |
| Engelsk «site», nettsted | Ny generisk endelse Innført 2015 | 35 | 2 103 869 | – |
| Engelsk «store», butikk | Ny generisk endelse Innført 2016 | 17 | 2 335 965 | – |
| Engelsk «tech», kort for «technology», teknologi | Ny generisk endelse Innført 2015 | 19 | 570 630 | – |
| Tuvalu, men lest som «TV», fjernsyn | Landsdomene med ny betydning Innført 1996 | 29 | – | – |
| Storbritannia (United Kingdom) | Nasjonalt toppdomene Innført 1985 | 159 | – | – |
| Samoa, markedsført som «WebSite», nettsted | Landsdomene med ny betydning Innført 1995 | 4 | – | – |
| De tre siste bokstavene i alfabetet, og generasjonene X, Y og Z | Ny generisk endelse Innført 2014 | 7 | 9 153 912 | – |
Ingen endelser passer.
Slik velger du domeneendelse
Spørsmål og svar om domeneendelser
Hva er en domeneendelse?
En domeneendelse er bokstavene til høyre for det siste punktumet i et domenenavn. I finndomene.no er endelsen .no. Andre ord for det samme er toppdomene og toppnivådomene, og på engelsk top-level domain, forkortet TLD. Endelsen avgjør hvilket register navnet hører til, og hvilke regler som gjelder for det.
Hvilke typer domeneendelser finnes?
Vi deler dem i fem typer: generiske endelser som .com, nye generiske endelser som .shop, nasjonale toppdomener som .no, landsdomener som brukes for det bokstavene betyr, som .io, og geografiske endelser for byer og regioner. Hver type har sin egen side med endelsene som hører til.
Hvilke domeneendelser kan jeg kjøpe i Norge?
Som nordmann kan du registrere de fleste generiske endelsene og mange utenlandske landsdomener, som .se, .dk og .de. For .no må virksomheten stå i Enhetsregisteret, eller du må være over 18 år og stå i Folkeregisteret, og alle må ha norsk postadresse. På siden om hver endelse ser du om du kan kjøpe den hos Finn Domene.
Hvordan velger jeg riktig domeneendelse?
Begynn med kundene. Er de i Norge, er .no lett å kjenne igjen. Har du kunder i flere land, kan .com passe, og en endelse for bransjen kan si hva du driver med. Sjekk så hvem som kan registrere, om navnet er ledig, og hva fornyelsen koster. Veiviseren på denne siden kan hjelpe deg å velge.
Kan jeg ha samme navn på flere endelser?
Ja, så lenge navnet er ledig på hver av dem. Hver endelse har sitt eget register, så samme navn kan tilhøre ulike eiere på .no og .com. Du kan sikre navnet på de endelsene folk kan tenkes å skrive, og la alle adressene peke til samme nettsted.
Hvem bestemmer hvilke domeneendelser som finnes?
IANA, som drives av et datterselskap av ICANN, fører lista over alle toppdomener i rotsonen. Landskodene følger standarden ISO 3166-1. Nye generiske endelser kommer når ICANN åpner for søknader og godkjenner dem, og hver endelse drives av et register med egne regler.
Hvordan rangerer dere endelsene?
Rangeringene bygger på åpne kilder: Enhetsregisteret for bruk i Norge, ICANN og Norid for antall registrerte domener, og IANA for registreringsdatoen. På sidene for bransjer og formål teller også hvor godt endelsen passer bransjen eller formålet. Formlene står på siden Slik rangerer vi domeneendelsene.
Påvirker endelsen hvor godt jeg blir funnet i Google?
Ordet i endelsen gir ingen fordel i søk, og Google behandler nye generiske endelser på linje med .com og .org. Landsdomener er annerledes, fordi Google knytter dem til landet. En .no-adresse forteller derfor at nettstedet er for Norge. Noen landskoder, som .io og .tv, regnes likevel som generiske.