.com er en generisk domeneendelse som ikke hører til noe land. Navnet kommer av engelsk «commercial», og .com har vært i bruk siden 1985 som et av de første toppdomenene. Alle kan registrere et .com-domene, uansett hvor de bor. For en norsk bedrift passer .com godt når kundene også er i andre land.

Sjekk om navnet er ledig

Prisen vises i domenesøket.

  • Godkjent registrar siden 2011
  • Norsk kundeservice
  • Priser inkl. mva.

Kort fortalt

Fakta om .com
Betydning Engelsk «commercial», kommersiell
Type Generisk endelse
Drives av VeriSign Global Registry Services 1
Hvem kan registrere Alle, både personer og virksomheter, uansett land. Det er ingen krav til hva du driver med. 8
Innført 1. januar 1985 1
Registrerte domener 170 253 825 (juni 2026) 13
Norske virksomheter 19 890 14
Pris hos Finn Domene Prisen vises i domenesøket

Hvem passer .com for?

  • Bedrifter med kunder i flere land
  • Norske selskaper som vil ha én adresse for alle markeder
  • Oppstartsbedrifter som planlegger å vokse utenfor Norge
  • Bedrifter som vil sikre firmanavnet på .com i tillegg til .no
  • Nordmenn i utlandet som mangler norsk postadresse og derfor ikke kan få .no
  • Organisasjoner som jobber internasjonalt og vil ha en nøytral adresse

Bransjer

Formål

Ting å vite

  • Registeret ligger i USA. Norids regelverk og Domeneklagenemnda gjelder ikke for .com.
  • Tvister om varemerker løses etter ICANNs UDRP. Ordningen er laget for misbruk, for eksempel når noen registrerer et kjent merke for å selge det videre.
  • Fordi alle kan registrere, kan andre ta .com-varianten av navnet ditt. Sjekk den tidlig hvis navnet betyr mye for deg.
  • Ha flere navn klare når du søker. Er navnet tatt, kan et ekstra ord eller en bindestrek gi en ledig variant.
  • Prisen det første året kan være en kampanjepris. Se hva fornyelsen koster før du bestemmer deg.

Hvor kommer .com fra?

I oktober 1984 beskrev dokumentet RFC 920 de første toppdomenene: .gov, .edu, .com, .mil og .org, i tillegg til landskodene og det midlertidige .arpa. Der står COM for «commercial», altså kommersielle virksomheter. IANA oppgir 1. januar 1985 som registreringsdato for .com. Det første navnet, symbolics.com, ble registrert 15. mars samme år.

I dag driver Verisign registeret. Selskapet kjøpte Network Solutions i 2000 og ble med det registeret for .com og .net. Verisign driver endelsen etter en avtale med ICANN. Den eldste registeravtalen for .com som ICANN har publisert, er fra 1999, og den gjeldende er datert 1. desember 2024. Siden 2011 har .com hatt DNSSEC, en teknikk som gjør det mulig å kontrollere at svarene i navneoppslag er ekte.

Opprinnelig var .com ment for bedrifter, men det blir ikke kontrollert. ICANN skriver at .com, .net og .org er de tre av de sju opprinnelige generiske endelsene der alle kan registrere uten begrensninger. En norsk forening, en privatperson og et børsnotert selskap har derfor samme rett til et .com-navn.

For en norsk bedrift handler valget mellom .com og .no først og fremst om hvem som kan registrere, og hvem adressen snakker til. .no krever tilknytning til Norge. .com krever ingen tilknytning og sier ikke noe om hvilket land du hører hjemme i.

  1. 1984

    RFC 920 beskriver .com som domenet for kommersielle virksomheter.2

  2. 1985

    Det første .com-navnet, symbolics.com, blir registrert 15. mars.3

  3. 1999

    Den eldste registeravtalen for .com som ICANN har publisert, blir inngått 10. november.7

  4. 2000

    Verisign kjøper Network Solutions og blir registeret for .com.4

  5. 2011

    .com tar i bruk DNSSEC.5

  6. 2024

    Den gjeldende registeravtalen mellom ICANN og Verisign blir datert 1. desember.7

Hvem bruker .com?

19 890 norske virksomheter har oppgitt en hjemmeside på .com i Enhetsregisteret. 14

  • equinor.com

    Equinor

    Internasjonalt energiselskap med hovedkontor i Norge og nettsted på engelsk

    Sjekket

  • kongsberg.com

    Kongsberg Gruppen

    Teknologikonsern innen forsvar og sikkerhet, havteknologi og romfart

    Sjekket

  • telenor.com

    Telenor Group

    Konsernnettstedet til teleselskapet, som har kunder i Norden og Asia

    Sjekket

Hva er forskjellen på .com, .no, .net og .org?

EndelsePris for 3 årRegistrerte domenerPasser for
.com (denne siden)–170 253 825Bedrifter med kunder i flere land
.no–892 078Norske virksomheter, lag og privatpersoner
.net–12 745 973Selskaper som driver bredbånd, hosting, drift eller annen infrastruktur på nett
.org–12 604 255Frivillige organisasjoner, stiftelser og interesseorganisasjoner

Spørsmål og svar om .com

Hva står .com for?

Det står for «commercial», engelsk for kommersiell. RFC 920 fra oktober 1984 beskrev COM som domenet for kommersielle virksomheter. Slik er det ikke lenger i praksis. I dag kan alle registrere et .com-navn, også privatpersoner og foreninger, og ingen kontrollerer hva du driver med.

Hvem eier .com?

Verisign driver registeret for .com etter en avtale med ICANN, som koordinerer domenenavnsystemet. IANA oppgir VeriSign Global Registry Services i Reston i USA som ansvarlig organisasjon. Verisign selger ikke navn til deg direkte. Du registrerer hos en registrar, og navnet er ditt å bruke så lenge du fornyer det.

Hva er forskjellen på .no og .com for en norsk bedrift?

Den viktigste forskjellen er hvem som kan registrere. .no krever organisasjonsnummer i Enhetsregisteret eller norsk fødselsnummer, og norsk postadresse. .com har ingen slike krav. En .no-adresse viser at du hører hjemme i Norge, mens .com ikke sier noe om land. Reglene er også ulike: .no følger Norids regelverk, mens .com følger avtalen mellom Verisign og ICANN.

Rangerer .com bedre enn .no i Google?

Nei, ikke i seg selv. Google skriver at et landsdomene som .no er et sterkt signal om at nettstedet er laget for ett bestemt land. .com er generisk og sender ikke noe slikt signal. Retter du deg mot norske kunder, er .no derfor et naturlig valg. Retter du deg mot flere land, gir .com en nøytral adresse.

Bør jeg kjøpe både .no og .com for firmanavnet mitt?

Det kan lønne seg hvis navnet er viktig for bedriften. Siden alle kan registrere .com, kan en annen ta den varianten og bruke den til noe helt annet. Har du begge, kan du sende den ene videre til nettstedet ditt. Da finner også kunder som skriver feil endelse, fram. Bestem deg for én hovedadresse, så slipper du to like nettsteder.

Kan en nordmann registrere et .com-domene?

Ja. Det er ingen krav til bosted, statsborgerskap eller organisasjonsnummer. Du bestiller hos en registrar, også hos norske forhandlere. Det gjør .com til et alternativ for nordmenn som bor i utlandet. De kan mangle norsk postadresse, og den kreves for å få et .no-domene.

Kan jeg bruke æ, ø og å i et .com-domene?

Ja. Verisign har publisert en tabell over latinske tegn som kan brukes i .com, og æ, ø og å står i den. Slike navn kalles internasjonaliserte domenenavn (IDN). Bruker du æ, ø eller å, bør du også registrere en variant uten. Da finner også kunder med utenlandske tastaturer fram.

Hva gjør jeg hvis noen har registrert firmanavnet mitt som .com?

Har noen registrert et navn som er likt varemerket ditt, kan du klage etter UDRP. Det er ICANNs ordning for domenetvister, og alle registrarer må følge den. Klagen sendes til en godkjent tvisteløser, og saken kan ende med at navnet overføres til deg. Ordningen gjelder åpenbart misbruk. Andre uenigheter må løses ved avtale eller i retten.

Lignende endelser

  • .info

    Kortform for «informasjon» (engelsk «information»)

  • .biz

    Kortform for engelsk «business», forretning

  • .be

    Belgia

  • .ch

    Sveits, av latin «Confoederatio Helvetica»

  • .cloud

    Engelsk «cloud», sky, brukt om skytjenester

  • .co

    Colombia, og kan også leses som engelsk «company», selskap

Les videre

Kilder og kontroll

  1. IANA Root Zone Database: .com Lest
  2. RFC 920: Domain Requirements (oktober 1984) Lest
  3. ICANN-bloggen: The First Dot Com Domain Name Turns 30 (16.03.2015) Lest
  4. Verisign: History and Company Timeline Lest
  5. Verisign-bloggen: Celebrating 40 Years of .Com (08.04.2025) Lest
  6. Verisign: Find a Domain Name Registrar Lest
  7. ICANN: .com Registry Agreement (med eldre avtaler) Lest
  8. ICANN (arkiv): Top-Level Domains (gTLDs) Lest
  9. ICANN: Uniform Domain-Name Dispute-Resolution Policy Lest
  10. IANA: IDN-tabell for .com, latinsk skrift (versjon 2.6, Verisign) Lest
  11. Norid: Hvem kan abonnere på et norsk domenenavn? Lest
  12. Google Search Central: Managing multi-regional and multilingual sites Lest
  13. ICANN, Monthly Registry Reports Lest
  14. Brønnøysundregistrene, Enhetsregisteret (totaluttrekk) Lest

Sist kontrollert

Skrevet av Finn Domene, godkjent registrar for .no siden 2011.

Slik rangerer vi domeneendelsene

Finn et ledig domene

Domenesøket viser om navnet er ledig, og hva det koster.

Gå til domenesøket