Hva er et domene? Et domene, eller domenenavn, er adressen til et nettsted eller en e-posttjeneste på internett, skrevet med ord i stedet for tall. finndomene.no er et domene. Bak det ligger en IP-adresse som datamaskinene bruker, men som ingen husker. Domenet oversetter mellom de to. Her får du definisjonen, delene et domenenavn består av, hvordan det fungerer teknisk, hvem som bestemmer over domenene, og hvordan du velger ditt eget.
Har du et navn i tankene? Sjekk om det er ledig lenger ned på siden.
Definisjon: hva et domene er
Et domene er et unikt navn i internettets navnesystem, DNS, som peker til en eller flere tjenester: en nettside, e-post, en app. Navnet er unikt i hele verden. Det finnes bare ett finndomene.no, og den som abonnerer på det, bestemmer hva det skal peke til.
Ordet «domene» betyr område. I dagligtale brukes «domene», «domenenavn», «webdomene» og «internettdomene» om det samme. Teknisk sett er domenenavnet selve navnet, mens domenet er området i navnesystemet som navnet dekker, inkludert underdomener som www.finndomene.no.
Delene i et domenenavn
Les et domenenavn fra høyre mot venstre:
- Toppdomenet er det som står etter det siste punktumet: .no, .com, .org. Det forteller hvilket register domenet hører til. .no forvaltes av Norid i Norge. Les hva er et toppdomene.
- Navnet, også kalt andrenivådomenet, er delen du velger selv: «finndomene» i finndomene.no. Det er dette du registrerer.
- Underdomener kan du lage selv, foran navnet: www.finndomene.no, blogg.finndomene.no. De trenger ingen registrering. Les hva er et underdomene.
Et domenenavn kan inneholde bokstaver, tall og bindestrek, og under .no også 24 nasjonale tegn, blant dem æ, ø og å. Det skiller ikke mellom store og små bokstaver. Les hvordan skrives et domenenavn.
Hvordan et domene fungerer
Når du skriver finndomene.no i nettleseren, skjer dette på under et sekund:
- Nettleseren spør en navnetjener: «Hvilken IP-adresse har finndomene.no?»
- Navnetjeneren slår opp i DNS, som er en verdensomspennende, fordelt katalog. Rotserverne peker til Norids servere for .no, som peker til navnetjenerne for finndomene.no, som svarer med IP-adressen.
- Nettleseren kobler seg til IP-adressen og henter nettsiden.
Eieren av domenet styrer katalogoppføringen: en A-post peker nettsiden til en server, en MX-post peker e-posten til en e-postserver, og TXT-poster som SPF og DMARC sier hvem som får sende e-post i domenets navn. Bytter du webhotell, endrer du bare postene. Domenet er det samme.
Domene, nettside og webhotell er tre forskjellige ting
Mange blander dem sammen:
- Domenet er adressen. Det registrerer du hos en registrar, som oss, for en årsavgift.
- Nettsiden er innholdet: sidene, bildene, butikken.
- Webhotellet er serveren nettsiden ligger på, hos en leverandør du velger.
Du kan ha et domene uten nettside, for eksempel bare til e-post. Du kan bytte webhotell uten å bytte domene. Men uten domene finner ingen nettsiden. Les hva kan du bruke domenet til.
Vil du bare ha e-post på domenet, kan du bestille e-post på eget domene, så setter vi den opp for deg. Trenger du nettside, kan vi lage nettsiden, og du får et fast pristilbud før vi starter.
Hvem bestemmer over domenene?
Toppen av systemet forvaltes av ICANN, en internasjonal organisasjon som fordeler toppdomener og fastsetter regler for de generiske endelsene som .com. Hvert land har sitt eget register for landkoden sin. I Norge er det Norid, som driver .no etter norsk lov og domeneforskriften. Norid selger domenene gjennom forhandlere, også kalt registrarer. Vi har vært en av dem siden 2011. Regelverket ligger på Norids sider.
Da vi så på Norids nøkkeltall 18. oktober 2026, var det 895 792 domenenavn under .no og 262 forhandlere. Les så mange .no-domener finnes det.
Litt historie
Domenesystemet, DNS, ble tatt i bruk fra midten av 1980-tallet, etter at internettets forgjenger hadde vokst ut av en enkelt liste med navn og adresser. I 1985 kom de første toppdomenene, blant dem .com, .org og .net, og det første .com-domenet ble registrert samme år. Norge fikk .no i 1987. I dag finnes det over 1 400 toppdomener (1 437 i IANAs liste 3. oktober 2026), og en ny runde med nye endelser er på vei etter ICANNs søknadsrunde i 2026. Les nye toppdomener 2026.
Eier du et domene?
Nei, du abonnerer på det. Registreringen gir deg eneretten til å bruke navnet så lenge du fornyer abonnementet, vanligvis ett år av gangen. Fornyer du ikke, slettes domenet etter Norids frister og blir ledig for andre. Registreringen gir deg heller ingen varemerkerett: har andre varemerket, kan de kreve domenet. Les er domenet ledig og pass på at du er juridisk eier av domenet.
Slik velger du ditt eget domene
- Velg .no hvis kundene dine er i Norge. Det gir tillit og er lett å huske.
- Hold navnet kort, lett å stave og uten spesialtegn. Vurder både med og uten æ, ø og å.
- Bruk firmanavnet eller et ord som sier hva du gjør, gjerne med stedsnavn for lokale bedrifter.
- Sjekk at navnet er ledig som firmanavn og varemerke, ikke bare som domene.
Flere endelser samtidig ser du i domenesøket. Trenger du ideer, prøv domenenavn-generatoren. Les også finn et godt domenenavn og hvordan kjøpe et domene, eller gå rett til kjøp domene. Lurer du på noe, kan du beskrive hva du trenger hjelp med, så svarer vi på e-post.
Vanlige spørsmål
Hva er forskjellen på et domene og en URL?
Domenet er navnet på nettstedet, som finndomene.no. En URL er hele adressen til én side, som https://finndomene.no/priser/, med protokoll, domene og sti.
Hva er forskjellen på et domene og et webhotell?
Domenet er adressen, webhotellet er serveren nettsiden ligger på. Du trenger begge for en nettside, men de kan kjøpes hver for seg.
Hva koster et domene?
Hos oss koster et .no-domene 149 kroner første år og 149 kroner i året etter det, inkludert mva. Et .com-domene koster 209 kroner første år og 209 kroner ved fornyelse. Nettside og e-post kommer i tillegg. Les hva koster et domene.
Kan jeg ha flere domener til samme nettside?
Ja. Mange registrerer varianter av navnet og peker dem til samme nettside, slik at kundene finner fram uansett hvordan de skriver navnet.