Hvordan skrives et domenenavn riktig? Et domenenavn har tre deler: navnet du velger, et punktum og en endelse. I finndomene.no er «finndomene» navnet og .no endelsen. Her har vi samlet alle skrivereglene på ett sted: hvilke tegn du kan bruke, hvor langt navnet kan være, hvor bindestreken kan stå, og hva som gjelder for æ, ø og å. Til slutt får du eksempler på navn som er skrevet riktig og feil.

Et domenenavn består av tre deler: navnet, punktum og «etternavn»

Les et domenenavn fra høyre mot venstre. Lengst til høyre står endelsen, som kalles toppdomenet. Foran punktumet står navnet du har valgt. Det kalles andrenivådomenet, fordi det ligger ett nivå under toppdomenet.

Vil du ha flere adresser på samme domene, kan du lage underdomener foran navnet, som www.finndomene.no eller blogg.finndomene.no. Dem trenger du ikke registrere. Les mer i hva er et underdomene.

Domenets «etternavn»: toppdomenet

«Etternavnet» viser hvilken type domene det er. Har domenet .no, er det registrert i det norske registeret, som Norid driver.

DNS, systemet som oversetter domenenavn til adresser datamaskinene forstår, ble tatt i bruk fra midten av 1980-tallet. De første endelsene kom i 1985: .com, .org, .net, .edu, .gov og .mil. Samme år kom de første landkodene, blant dem .us, .uk og .il. I dag finnes det over 1 400 toppdomener (1 437 i IANAs liste 3. oktober 2026). 248 av dem er landkoder med to bokstaver.

Noen land har flerdelte endelser. Storbritannia bruker for eksempel .co.uk for bedrifter, .org.uk for organisasjoner og .gov.uk for offentlige etater.

Nabolandene har egne landkoder: Sverige har .se og Danmark .dk. Dem selger vi ikke. De må du kjøpe hos en annen registrar.

Det finnes også tematiske endelser, som .shop, .tech og .blog. Mange som driver med kunstig intelligens, bruker .ai, som egentlig er landkoden til Anguilla. Den selger vi heller ikke. Vi selger over 500 andre endelser, og retter du deg mot kunder i Norge, er .no det naturlige valget. Les mer i hva er et toppdomene.

Domenets hovednavn: andrenivådomenet

Navnet foran endelsen er den delen du velger selv. Det er ofte firmanavnet ditt, et produkt eller noe som forteller hva du driver med. I finndomene.no er «finndomene» andrenivådomenet og .no toppdomenet. Noen kaller det sekundært domene. Det er dette navnet reglene under handler om.

Slik skrives et domenenavn: tegnene du kan bruke

Under .no kan navnet inneholde:

  • bokstavene a–z
  • sifrene 0–9
  • bindestrek (-)
  • 24 nasjonale tegn: á à ä č ç đ é è ê ï ŋ ń ñ ó ò ô ö š ŧ ü ž æ ø å

Første og siste tegn må være en bokstav eller et siffer. Det står i Norids regelverk for .no. Andre tegn, som &, %, @, understrek og mellomrom, kan ikke brukes. Andre endelser har egne lister over nasjonale tegn. Les kan jeg bruke utenlandske bokstaver i domenenavn.

Lengden: fra 2 til 63 tegn

Navnet må ha minst 2 og høyst 63 tegn. Endelsen og punktumet kommer i tillegg. Navnet finndomene har 10 tegn, mens hele domenet finndomene.no har 13. Navn med bare ett tegn kan ikke bestilles under .no.

Grensen på 63 tegn gjelder også den tekniske formen av navn med æ, ø eller å. Den er lengre enn navnet du ser, så slike navn må være litt kortere. Les hvor kort eller langt et domenenavn kan være.

Regler for bindestrek

Bindestrek er det eneste skilletegnet du kan bruke inne i navnet. Tre regler gjelder:

  • Navnet kan ikke starte med bindestrek.
  • Navnet kan ikke slutte med bindestrek.
  • Navnet kan ikke starte med to bokstaver fulgt av to bindestreker, som ab--. Den formen er satt av til den tekniske skrivemåten av navn med nasjonale tegn, som begynner med xn--.

Ellers kan du bruke bindestrek der du vil, også flere i samme navn. Bindestrek gjør lange navn lettere å lese, men den er tungvint å si høyt. Les slik bør du skrive domenenavnet for råd om når bindestreken lønner seg.

Æ, ø, å og andre nasjonale tegn

Under .no kan du bruke æ, ø og å, og de andre nasjonale tegnene i lista over. Norid har valgt dem for å kunne skrive riktig på bokmål, nynorsk, nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.

Teknisk lagres et slikt navn i en ACE-form med bare a–z, 0–9 og bindestrek. Norids eget eksempel er blåbærsyltetøy.no, som registreres som xn--blbrsyltety-y8ao3x.no. Det skjer av seg selv.

Mange e-postprogrammer støtter ikke slike tegn i adresser. Norid anbefaler derfor å ha to versjoner: én med norsk skrivemåte og én med a for å, o for ø og så videre. Les kan jeg bruke æøå i domenenavnet og unngå problemer med epost med æøå i domenenavnet.

Store og små bokstaver

Domenenavn skiller ikke mellom store og små bokstaver. FinnDomene.no, FINNDOMENE.NO og finndomene.no er samme adresse. Du registrerer navnet som vanlig, og du kan skrive det med store forbokstaver i markedsføringen for å gjøre det lettere å lese. Les skiller domenenavnet mellom store og små bokstaver.

Understrek, mellomrom og punktum

Tre tegn skaper ofte trøbbel:

  • Understrek (_) er ikke lov i et domenenavn. Bruk bindestrek, eller skriv ordene sammen. Understrek går fint før @ i en e-postadresse.
  • Mellomrom er ikke lov. Skriv «fjord tur» som fjordtur.no eller fjord-tur.no.
  • Punktum skiller navnet fra endelsen og fra underdomener. Det kan ikke stå inne i selve navnet. Skriver du fjord.tur.no, er fjord et underdomene av tur.no, som er et annet domene.

Les kan jeg bruke understrek i domenenavnet.

Eksempler på riktig og feil skrevne domenenavn

Navnene under er bare eksempler på skrivemåte. De sier ingenting om hvorvidt navnet er ledig.

Riktig skrevet:

  • fjordtur.no: ordene skrevet sammen
  • fjord-tur.no: bindestrek mellom ordene
  • fjordtur2026.no: siffer er lov
  • blåbærtur.no: nasjonale tegn som æ og å er lov under .no
  • FjordTur.no: det samme domenet som fjordtur.no

Feil skrevet:

  • fjord_tur.no: understrek er ikke lov
  • fjord tur.no: mellomrom er ikke lov
  • -fjordtur.no og fjordtur-.no: bindestrek kan ikke stå først eller sist
  • ab--fjordtur.no: to bokstaver og to bindestreker kan ikke stå først
  • f.no: navnet må ha minst to tegn
  • fjord&tur.no: tegnet & er ikke lov

Slik finner du et navn som er ledig

Når du vet hvordan navnet skal skrives, er neste steg å se om det er ledig. Skriv det i domenesøket. Søket spør Norids register og viser .no, .com og andre endelser med pris. Er navnet tatt, foreslår søket ledige .no-varianter.

Trenger du flere ideer, kan du prøve domenenavn-generatoren eller lese finn et godt domenenavn. Står du fast, kan du beskrive hva du trenger hjelp med, så svarer vi på e-post.

Hos oss koster et .no-domene 149 kroner første år og 149 kroner i året etter det. Har navnet æ, ø eller å, kan du legge begge variantene i handlekurven og betale med Vipps, kort eller PayPal.

Vanlige spørsmål

Hvilke tegn kan et domenenavn inneholde?

Bokstavene a–z, sifrene 0–9 og bindestrek. Under .no kan du også bruke 24 nasjonale tegn, blant dem æ, ø og å. Første og siste tegn må være en bokstav eller et siffer.

Kan et domenenavn ha mellomrom eller understrek?

Nei. Skriv ordene sammen, eller bruk bindestrek mellom dem. Understrek kan du bruke før @ i en e-postadresse.

Hvor langt kan et domenenavn være?

Fra 2 til 63 tegn, uten endelsen. For navn med æ, ø eller å gjelder grensen også den tekniske formen, så de må være litt kortere.

Betyr det noe om jeg skriver med store bokstaver?

Nei. Domenet er det samme uansett. Mange skriver navnet med store forbokstaver i logo og annonser for at det skal bli lettere å lese.

Kan jeg endre skrivemåten etter at domenet er registrert?

Nei. Et domenenavn kan ikke endres. Vil du ha en annen skrivemåte, må du bestille et nytt domene. Det kan derfor lønne seg å registrere de viktigste variantene med en gang. Sjekk hvilke som er ledige i domenesøket.