Et TLD, eller Top-Level Domain (toppnivådomene på norsk), er den siste delen av et domenenavn etter det siste punktumet. For eksempel er .no i www.eksempel.no et TLD. TLD-er er en kritisk del av internettets infrastruktur og hjelper til med å organisere og kategorisere domenenavn. Se også vår artikkel: Hva er et toppdomene?

Introduksjon til TLD

TLD-er er en del av internettets domenenavnsystem (DNS) og representerer det høyeste nivået i DNS-hierarkiet. De hjelper til med å identifisere hvilken type organisasjon eller geografisk område et nettsted tilhører.

Den offisielle lista over toppdomener føres av IANA. Den har over 1 400 toppdomener (1 437 i IANAs liste 3. oktober 2026). Hvert toppdomene har sitt eget register, med egne regler for hvem som kan registrere. For .no er det Norid som driver registeret.

Typer av TLD-er

Toppdomenene deles gjerne inn i noen hovedtyper, og hver type har sin egen forkortelse. Vil du se hvilke endelser du kan kjøpe hos oss, finner du alle endelsene vi selger, med pris.

Generiske TLD-er (gTLD)

Generiske toppnivådomener er ikke knyttet til et bestemt land og brukes ofte til å indikere formålet med et nettsted. Forkortelsen gTLD står for generic top-level domain.

Eksempler: .com, .org, .net, .info

De fleste generiske endelsene er åpne for alle. Senere har det kommet mange nye generiske endelser, som .shop, .online og .blog.

Landskodedomener (ccTLD)

Landskodedomener er toppdomener på to bokstaver som er tildelt land eller territorier. Forkortelsen ccTLD står for country code top-level domain. IANAs liste har 248 slike landkoder.

Eksempler:

  • .no: Norge
  • .se: Sverige
  • .dk: Danmark
  • .us: USA

Hvert land setter sine egne regler. Et .no-domene kan bare registreres av organisasjoner i Enhetsregisteret med norsk postadresse, og av privatpersoner over 18 år, registrert i Folkeregisteret med norsk fødselsnummer og med norsk postadresse. Vi selger ikke .se og .dk. De må du kjøpe hos en annen registrar.

Toppdomener med sponsor (sTLD)

Forkortelsen sTLD står for sponsored top-level domain. Det er en endelse for et bestemt fellesskap, med en organisasjon bak som setter reglene for hvem som kan registrere. Et eksempel er .museum, som drives av Museum Domain Management Association for museer (IANA). IANA fører i dag .museum som et generisk toppdomene.

Internasjonaliserte domenenavn (IDN)

IDN står for internationalized domain name, et domenenavn med andre tegn enn a–z og 0–9. Under .no kan selve navnet ha 24 nasjonale tegn, blant dem æ, ø og å. Teknisk lagres navnet i en ACE-form med bare vanlige tegn. blåbærtur.no blir for eksempel xn--blbrtur-fxak.no. Les kan jeg bruke æøå i domenenavnet.

Også selve toppdomenet kan være skrevet med andre tegn. Russland har hatt .рф siden 2010 (IANA). Av de 1 437 toppdomenene i IANAs liste 3. oktober 2026 er 151 slike IDN-er.

Historien bak TLD-er

Det første settet med toppdomener kom i 1985 og inkluderte .com, .org, .net, .edu, .gov og .mil. De første landkodene kom samme år, blant dem .us, .uk og .il. DNS ble tatt i bruk fra midten av 1980-tallet.

Siden er det kommet mange flere landkoder og generiske endelser. ICANN åpnet en ny runde for nye toppdomener, og 7. oktober 2026 ble 1 615 søknader publisert. Les nye toppdomener i 2026.

Hvorfor er TLD-er viktige?

TLD-er hjelper brukere med å forstå hvilken type nettsted de besøker, og kan påvirke nettstedets troverdighet og synlighet.

  • Identitet: Indikerer formålet eller geografisk tilknytning.
  • Troverdighet: Kjente TLD-er kan øke tilliten blant brukere.
  • Organisering: Hjelper med å strukturere internettets enorme mengde informasjon.

Hvordan velge riktig TLD

Valget av TLD bør reflektere målgruppen og formålet med nettstedet ditt.

  1. Geografisk målgruppe: Hvis du retter deg mot norske brukere, kan .no være et godt valg.
  2. Bransje eller sektor: Noen endelser har egne regler. .edu er bare for amerikanske utdanningsinstitusjoner, og .gov er bare for amerikanske offentlige institusjoner. En norsk skole kan derfor ikke få .edu.
  3. Kreativitet og branding: Nye gTLD-er som .shop eller .blog kan gjøre domenet ditt mer unikt.

Er du usikker, les hvilket toppdomene er best.

.no og .com

.no: 149 kr første år · fornyes til 149 kr per år .com: 209 kr første år · fornyes til 209 kr per år Priser med mva. Domenet fornyes ikke automatisk.

Endelser vi selger, og hva de koster

Vi selger over 500 endelser (503 per 18. oktober 2026). Første år og fornyelse kan ha ulik pris, og begge står i søket. Dette er prisene hos oss for noen av de mest brukte:

  • .no: 149 kroner første år, deretter 149 kroner i året
  • .com: 209 kroner første år, deretter 209 kroner i året
  • .net: 239 kroner første år, deretter 239 kroner i året
  • .org: 189 kroner første år, deretter 239 kroner i året
  • .de: 179 kroner første år, deretter 179 kroner i året
  • .io: 619 kroner første år, deretter 859 kroner i året
  • .shop: 89 kroner første år, deretter 559 kroner i året
  • .info: 129 kroner første år, deretter 409 kroner i året

Alle prisene står på prissiden. Noen endelser selger vi ikke, blant dem .se, .dk, .eu og .ai. Dem må du kjøpe hos en annen registrar.

TLD-er og SEO

Selv om TLD-er i seg selv ikke er en sterk rangeringsfaktor for søkemotorer, kan de påvirke klikkraten og brukerens oppfatning. Google skriver at landkoder er et sterkt signal til både brukere og søkemotorer om at nettstedet er ment for et bestemt land (Google Search Central).

  • Lokal SEO: Bruk av ccTLD-er kan forbedre synlighet i lokale søkeresultater.
  • Tillit: Kjente endelser kan øke sannsynligheten for at brukere klikker på nettstedet ditt i søkeresultatene.

Konklusjon

Et TLD er mer enn bare en del av domenenavnet ditt; det er en viktig faktor i din digitale identitet. Ved å forstå hva TLD-er er og hvordan de fungerer, kan du ta bedre beslutninger for din nettside og virksomhet. Når du har bestemt deg, kan du sjekke om navnet er ledig i domenesøket.

Vanlige spørsmål

Er TLD og toppdomene det samme?

Ja. TLD er den engelske forkortelsen for top-level domain. På norsk sier vi toppdomene, toppnivådomene eller bare endelse. Les mer i hva er et toppdomene.

Hvor mange toppdomener finnes det?

Over 1 400. IANAs liste 3. oktober 2026 hadde 1 437 toppdomener, og 248 av dem var landkoder med to bokstaver. ICANNs nye runde fikk 1 615 søknader om nye endelser i 2026.

Kan jeg kjøpe .se eller .dk hos dere?

Nei. De to selger vi ikke, så de må du kjøpe hos en annen registrar. Vi selger .no, .com, .net, .de og over 500 andre endelser.

Hvilken endelse bør en norsk bedrift velge?

Har du kunder i Norge, er .no det vanlige valget. Selger du også til utlandet, kan .com være et godt tillegg. Sjekk begge i domenesøket, der du ser prisen for første år og for fornyelse.