.dk er Danmarks nasjonale toppdomene. Foreningen Dansk Internet Forum (DIFO) har ansvaret, og selskapet Punktum dk står for den daglige driften. Alle kan registrere et .dk-domene, også nordmenn og norske bedrifter. Du trenger verken dansk adresse eller MitID, men Punktum dk eller forhandleren kan be deg dokumentere hvem du er og hvor du bor.
Sjekk om navnet er ledig
- Godkjent registrar siden 2011
- Norsk kundeservice
- Priser inkl. mva.
Kort fortalt
| Betydning | Danmark |
|---|---|
| Type | Nasjonalt toppdomene |
| Land | Danmark |
| Drives av | Dansk Internet Forum (DIFO) og Punktum dk 1 |
| Hvem kan registrere | Alle personer og virksomheter, også de som bor eller holder til i Norge. Bor du i Danmark, må du bekrefte identiteten med MitID. Bor du utenfor Danmark, vurderer Punktum dk opplysningene dine etter risiko og kan be om dokumentasjon. 5 |
| Krav | Fullt navn, fysisk postadresse, telefonnummer og e-postadresse. 4 |
| Krav | Du må ha en fast bostedsadresse. Har du bare en postadresse, må du dokumentere at du får post der. 7 |
| Krav | Punktum dk eller forhandleren kan be deg dokumentere identitet og adresse. Svarer du ikke Punktum dk innen 25 dager, kan avtalen bli sagt opp. I særlige tilfeller kan fristen være 10 dager. 4 |
| Krav | Du søker gjennom en forhandler (registrar). Nye .dk-domener må fra 1. juli 2026 administreres av en forhandler. 8 |
| Innført | 14. juli 1987 1 |
| Norske virksomheter | 817 12 |
| Pris hos Finn Domene | Prisen vises i domenesøket |
Hvem passer .dk for?
- Norske bedrifter som selger varer eller tjenester til Danmark
- Nettbutikker som vil ha en egen dansk versjon
- Reiselivsbedrifter som markedsfører seg mot danske gjester
- Bedrifter som vil sikre merkenavnet sitt i Danmark
- Foreninger og organisasjoner med medlemmer i Danmark
Bransjer
- Handel og butikk Passer godt
- Hotell og reiseliv Passer godt
Formål
- Nettbutikk Passer godt
- Bedrift Passer godt
Ting å vite
- Du har ikke angrerett når du registrerer eller fornyer et .dk-domene.
- Blir avtalen sagt opp, blir domenet suspendert i 30 dager og deretter slettet. Fra suspensjonen virker verken nettstedet eller e-postadressene på domenet.
- Tvister om hvem som har rett til et .dk-navn, går til Klagenævnet for Domænenavne, ikke til Domeneklagenemnda.
- Punktum dk kan suspendere et domene som brukes til typosquatting, phishing eller annen tydelig ulovlig virksomhet.
- Mens en klagesak eller en ID-kontroll pågår, kan du ikke overføre domenet til andre.
- Dansk lov gjelder for avtalen, og Københavns byrett er verneting.
Ledige .dk-navn
Forslag til navn med .dk. Se om de er ledige, og legg dem du vil ha i handlekurven.
Hvor kommer .dk fra?
Historien om .dk begynte i 1987. Da fikk den danske UNIX-brukergruppen DKUUG lov til å bruke landskoden. Gruppen holdt til ved instituttet for datavitenskap ved Københavns Universitet og drev både navnetjenesten og internettforbindelsen for mange danske bedrifter.
I 1993 skilte DKUUG ut arbeidet i selskapet DK-Net A/S, som i 1996 ble solgt til TeleDanmark. Mange i bransjen likte dårlig at et kommersielt selskap hadde kontrollen over navnene. Ansvaret ble derfor lagt til bransjeforeningen for danske internettleverandører, FIL. I januar 1997 åpnet FIL for privatpersoner. Før det kunne bare bedrifter og institusjoner registrere .dk-navn.
1. juli 1999 ble foreningen Dansk Internet Forum (DIFO) stiftet. DIFO kjøpte driften og opprettet det ikke-kommersielle selskapet DK Hostmaster A/S. I april 2023 skiftet selskapet navn til Punktum dk. DIFO setter rammene, mens Punktum dk tar seg av den daglige driften.
Siden 2005 har .dk vært styrt etter en egen dansk domenelov. Loven ble revidert i 2014 og slår fast at Punktum dk skal ha en database med riktige kontaktopplysninger. Derfor innførte Punktum dk ID-kontroll: De som bor i Danmark, bekrefter identiteten med MitID, mens innehavere i utlandet blir vurdert etter risiko. Punktum dk skriver at kontrollen har ført til langt færre falske nettbutikker på .dk.
Punktum dk har også endret måten .dk selges på. Siden 1. juli 2026 må nye .dk-domener administreres av en forhandler, og fra 1. juli 2028 gjelder kravet alle .dk-domener.
- 1987
Den danske UNIX-brukergruppen DKUUG får lov til å bruke .dk.2
- 1997
Privatpersoner får registrere .dk-domener fra januar.2
- 1999
Foreningen DIFO blir stiftet 1. juli og oppretter DK Hostmaster A/S.2
- 2005
Den danske domeneloven trer i kraft.2
- 2023
DK Hostmaster skifter navn til Punktum dk i april.2
- 2026
Nye .dk-domener må administreres av en forhandler fra 1. juli.8
Hvem bruker .dk?
817 norske virksomheter har oppgitt en hjemmeside på .dk i Enhetsregisteret. 12
Hva er forskjellen på .dk, .se, .no og .eu?
| Endelse | Pris for 3 år | Registrerte domener | Passer for |
|---|---|---|---|
| – | – | Norske bedrifter som selger varer eller tjenester til Danmark | |
| – | – | Norske bedrifter som selger til Sverige | |
| – | 892 078 | Norske virksomheter, lag og privatpersoner | |
| – | – | Norske bedrifter som selger til kunder i flere EU-land |
Spørsmål og svar om .dk
Kan en nordmann registrere et .dk-domene?
Ja. Både personer og virksomheter kan søke om retten til et .dk-navn, og du trenger ikke bo i Danmark. Du søker gjennom en forhandler, som Punktum dk kaller registrar. Du må oppgi fullt navn, fysisk postadresse, telefonnummer og e-postadresse. Har du adresse utenfor Danmark, gjør Punktum dk en risikovurdering og kan be deg sende dokumentasjon.
Trenger jeg MitID for å registrere et .dk-domene?
Bare hvis du bor i Danmark. Da må du koble MitID til profilen din i Punktum dks selvbetjening og oppgi CPR- eller CVR-nummer. Bor du i Norge, slipper du MitID. Du må bare gjennom ID-kontrollen hvis Punktum dk eller forhandleren din ber om det. Da laster du opp dokumenter som viser navnet og adressen din.
Hva er forskjellen på DK Hostmaster, Punktum dk og DIFO?
DK Hostmaster og Punktum dk er det samme selskapet, som skiftet navn i april 2023. Selskapet står for den daglige driften av .dk. Foreningen Dansk Internet Forum (DIFO) setter de politiske og strategiske rammene. DIFO og Punktum dk har samme ledelse og styre, men hvert sitt regnskap. Hos IANA er det DIFO som står oppført.
Kan jeg bruke æ, ø og å i et .dk-domene?
Ja. Du kan bruke alle de danske bokstavene, også æ, ø og å, og i tillegg ö, ä, ü, é og ß. Ellers er a–z, tallene 0–9 og bindestrek tillatt. Navnet kan ha opptil 63 tegn. Det kan ikke begynne eller slutte med bindestrek, og det kan ikke ha to bindestreker som tredje og fjerde tegn.
Hvor registrerer jeg et .dk-domene?
Du bestiller gjennom en forhandler som har avtale med Punktum dk. Punktum dk har en liste over forhandlerne på nettstedet sitt. Fra 1. juli 2026 må alle nye .dk-domener administreres av en forhandler, og fra 1. juli 2028 gjelder kravet også eksisterende domener. Du inngår i tillegg en avtale med Punktum dk om retten til å bruke navnet.
Hva gjør jeg hvis noen har registrert firmanavnet mitt som .dk-domene?
Mener du at navnet krenker firmanavnet eller varemerket ditt, kan du klage til Klagenævnet for Domænenavne. Nemnda behandler tvister om hvem som har rett til et .dk-navn, og saker om hamstring av navn eller brudd på god domeneskikk. Mens saken pågår, kan navnet ikke overføres. Punktum dk gjennomfører avgjørelsen.
Hva står .dk for?
Det står for Danmark. Landsdomenene bygger på landskodene i standarden ISO 3166, og DK er Danmarks kode. Endelsen ble tatt i bruk i 1987, da brukergruppen DKUUG ved Københavns Universitet fikk lov til å bruke den. I dag er det DIFO og Punktum dk som forvalter .dk.
Hvorfor kan et .dk-domene bli suspendert?
Et .dk-domene kan bli suspendert hvis perioden ikke er betalt, hvis identiteten eller kontaktopplysningene dine ikke kan bekreftes, eller hvis navnet brukes til typosquatting, phishing eller annen tydelig ulovlig virksomhet. Ber Punktum dk om dokumentasjon, har du som regel 25 dager på deg til å svare, i særlige tilfeller bare 10. Uten svar kan avtalen bli sagt opp, og navnet blir til slutt slettet.
Lignende endelser
Les videre
Kilder og kontroll
- IANA Root Zone Database: .dk Lest
- Punktum dk: The .dk domain (historikk) Lest
- Punktum dk: Organisation Lest
- Punktum dk: Terms and conditions for the right of use of a .dk domain name (versjon 15) Lest
- Punktum dk: What is ID check? Lest
- Punktum dk: How do I complete the ID check? Lest
- Punktum dk: Do I need an address to be a registrant? Lest
- Punktum dk: What if I don't want to be registrar managed? Lest
- Punktum dk: Approved characters for .dk domain names (versjon 2.1) Lest
- Punktum dk: When can I complain? Lest
- Punktum dk: Hvordan finner jeg en forhandler? Lest
- Brønnøysundregistrene, Enhetsregisteret (totaluttrekk) Lest
Sist kontrollert
Skrevet av Finn Domene, godkjent registrar for .no siden 2011.
.dk fra første år
Sjekk navn